Som følge av nedkjøling og lasting av skipet Coral Energice kan det i tidsrommet 12.02 – 21.02 forekomme fakling fra LNG anlegget.

For oss er det viktig å ha tett og god kontakt med naboer og lokalmiljøet for øvrig i Tananger. Dersom du har spørsmål om LNG-anlegget i Risavika, se www.skangas.com eller ta kontakt med oss via telefon eller e-post.

Viktige telefonnummer i en beredskapssituasjon: 110, 112, 113

Roy Kenneth Skår

Daglig Leder
+47 475 09 208
roykenneth.skar@skangas.com

Asbjørn Folvik

Miljøansvarlig
+47 475 09 062
asbjorn.folvik@skangas.com

Naboinformasjon Risavika

I daglig drift er det ikke fakling ved LNG-anlegget. Fakling forekommer bare i korte perioder ved stopp i produksjonen.

Dette er mulig fordi avdamping av gass fra LNG-tanken føres inn i Lyses gassnett i stedet for å fakles. Når det foregår vedlikeholdsarbeid på anlegget eller av andre grunner er stopp i produksjonen vil det i kortere perioder bli faklet fra anlegget. 

Hver sommer er det normalt to ukers driftsstans grunnet årlig vedlikehold. Dette innebærer perioder med fakling.

Her kan du laste ned en fullstendig liste med kjemikalier som finnes ved anlegget. I listen inngår lagrede mengder, egenskaper samt risiko for mennesker og miljø. (Krever Acrobat Reader)

Det er utført en rekke sikkerhetsvurderinger knyttet til etablering og drift av anlegget. Analysene konkluderer med svært lav risiko for de som arbeider eller bor i nærområdet til LNG-anlegget.

Anlegget har en rekke automatiske sikkerhetsbarrierer basert på krav i internasjonale- og nasjonale standarder for å redusere risiko. I tillegg finnes operasjonelle barrierer og beredskap dersom de automatiske barrierene skulle svikte.

Sikkerhetsarbeidet pågår kontinuerlig ved å stadig videreutvikle kompetansen hos de ansatte slik at anlegget kan driftes og vedlikeholdes på en god måte.

Mulige hendelser som kan gi opphav til en storulykke

I henhold til kravene i Storulykkeforskriften er det identifisert i alt åtte mulige hendelser som kan føre til en storulykke. Disse er:

  • Større gasslekkasje i innløp til anlegget

  • Større gasslekkasje i prosessområdet

  • Større væskelekkasje på tanktopp

  • Større væskelekkasje i prosessområdet

  • Større væskelekkasje ved kai 40 i forbindelse med lasting

  • Større lekkasje av kjølemedium

  • Større væskelekkasje fra lastetank på LNG tankbåt ved kai 40

  • Større væskelekkasje ved kai 38 i forbindelse med bunkring av Fjord Line


Sannsynligheten for at de ulike hendelsene skal kunne inntreffe er svært lav, og de fleste vil ha begrensede konsekvenser utover nærområdene ved anlegget.

Det mest omfattende scenariet er en større væskelekkasje fra lastetank på tankbåt ved kai 40. I scenariet er det lagt til grunn en kollisjon som medfører at det slås hull på 5 fulle lagertanker om bord i fartøyet, og at hele volumet fra disse lekker ut (totalt 10.000 m3 LNG). Det er usikkert om et slikt scenario i det hele tatt er mulig å få til i praksis.

Flere mulige verstefallscenarier ved en slik hendelse er modellert, både i forhold til gasskonsentrasjoner, brannscenarier og dannelse av trykkbølger. Det vil ikke oppstå antennbare gasskonsentrasjoner ved boligområder i Tananger, og ulike brannscenarier vil ikke påvirke disse områdene. Industrivirksomheter sør og øst for anlegget vil imidlertid kunne rammes.

Dersom en hendelse i dette scenariet fører til en deflagrasjon/gasseksplosjon, vil en trykkbølge på 50-100 mbar kunne ramme boligområder nord for Melingsholmen samt industriområder sør og øst for anlegget (se figur). En slik trykkbølge vil kunne forårsake skader på materiell og eiendom.

Figuren illustrerer ulike effektsoner ved en gasseksplosjon som nevnt over. Det innerste settet illustrerer fareavstander ved et gitt lekkasje-eller antennelsespunkt ved den hyppigst forekommende vindretningen under værforhold som gir størst fareavstand. Det ytterste settet med effeksoner illustrerer summen av fareavstandene ved alle mulige lekkasje-eller antennelsespunkt, ved alle vindretninger, under værforhold som gir størst fareavstand.

Skangas har en egen beredskapsplan som spesifiserer ansvar og oppgaver ved ulike mulige hendelser ved anlegget. De viktigste oppgavene for driftspersonellet ved en hendelse er å:

  • Skaffe oversikt over situasjonen

  • Kjøre anlegg og system i henhold til prosedyrene for aktuell hendelse

  • Varsle i henhold til varslingsliste

  • Iverksette eventuelle beredskapstiltak

  • Ta imot og veilede nødetatene.


Når nødetatene ankommer, vil politiet være innsatsleder for den videre aksjonen. Basert på informasjon fra operatørene på anlegget, er det de offentlige nødetatene som vil ta de konkrete beslutninger om hvordan situasjonen utenfor anlegget videre skal håndteres.

Alle henstilles til å etterkomme anmodninger fra offentlig innsatsleder på stedet.

HVA ER LNG?

LNG (Liquefied Natural Gas) er naturgass nedkjølt til ca –163 °C. Nedkjøling medfører at gassen kondenseres og går fra gass til væskeform, noe som fører til at volumet på gassen reduseres om lag 600 ganger. LNG er luktfri, fargeløs, og har en egenvekt under halvparten av vann (0,45). Eventuelt søl av 

LNG vil raskt fordampe og gå over til naturgass. Gass i væskeform transporteres i tankbil eller spesialbygde skip.

KAN LNG ANTENNE?

For at LNG skal antenne, må den først fordampes til naturgass. Deretter må det foreligge et helt bestemt blandingsforhold mellom naturgass og luft. Til slutt må det være en tennkilde. Det er altså under helt bestemte forhold at naturgass vil kunne antenne.

HVORDAN OPPDAGES EN EVENTUELL LEKKASJE?

Automatiske detektorer og andre systemer på anlegget overvåker og oppdager lekkasjer eller søl og det gis varsler til anleggets personell om disse forholdene.

HVORDAN HÅNDTERES EN EVENTUELL LEKKASJE?

Dersom en alvorlig lekkasje oppdages vil driftspersonalet i kontrollrommet gjøre en vurdering av hvordan denne skal håndteres videre. Om nødvendig varsles de offentlige nødetatene. Driftspersonalet vil fokusere på å redde mennesker, ivareta det ytre miljøet og gjenvinne kontroll over situasjonen.

Ved en større hendelse har vi prosedyrer som vil føre til at hele eller deler av anlegget isoleres og trykkavlastes. Trykkavlasting skjer ved hjelp av fakkelen. Driftspersonalet vil samtidig vurdere bruk av vannkanoner for å slukke/kjøle og eventuelt ta i bruk vanngardiner til å styre en ikke-antent gasslekkasje.

ER SKANGAS LNG PRODUCTION FORBEREDT DERSOM NOE SKULLE SKJE?

Vi har et høyt fokus på å kunne håndtere risiko ved anlegget. Sentrale deler av vår virksomhet er knyttet til opplæring og øvelser i viktige driftsoppgaver som HMS, prosessteknikk, brannvern og førstehjelp. Selskapet er industrivernpliktig, og et eget industrivern er operativt ved anlegget. Videre er det iverksatt en rekke forebyggende tiltak for å hindre at storulykker skal kunne skje, samt at det også er iverksatt ulike konsekvensreduserende tiltak. Vi jobber tett sammen med helse, politi og brannvesen knyttet til beredskap. Større og mindre øvelser er en kontinuerlig del av dette arbeidet.

HVEM HAR ANSVAR FOR Å HÅNDTERE RISIKO UTENFOR ANLEGGET?

Offentlige myndigheter, Sola kommune, har utarbeidet beredskapsplaner som gjelder for 

området utenfor LNG-anlegget og Rogaland Brann- og Redning har innsatsplaner. Begge disse planene dekker eventuelle hendelser knyttet til virksomheten ved LNG anlegget.

HVA SKJER VED EN HENDELSE

Dersom det oppstår en hendelse ved LNG-anlegget vil fabrikkalarmen gå. Det vil kunne høres som støtvise signaler. Alarmen gjelder kun for personalet inne på anlegget. Under spesielle vær- og vindforhold kan alarmen høres i Tananger-området, men det er ikke påkrevd spesielle aksjoner dersom alarmen går.

For virksomheter eller andre naboer i nærheten av anlegget vil det være nødetatene som eventuelt beordrer evakuering av områder. Spesielle prosedyrer og varslingsrutiner er er utarbeidet for Utenriksterminalen på grunn av nærheten til LNG-anlegget.